Åpner for samarbeid med Yale og London

​Forskere og ledelse fra Yale School of Medicine og tilhørende universitetssykehus i USA, og London University College Hospital, besøkte Trondheim i forrige uke. De to førstnevnte har hatt samarbeid i to år, og NTNU har lenge hatt forskningssamarbeid med Yale.

Hensikten med møtet var å diskutere videre samarbeid, og å dele erfaringer med innføring og bruk av Epic-løsningen i forskning og medisinsk behandling.

Etter to dager med seminar og workshops er dekan Björn Gustafsson ved Fakultet for medisin og helsevitenskap NTNU ikke i tvil; vi skal samarbeide mye i årene som kommer.

– Vi har hatt forskningssamarbeid med Yale i mange år. De sier at det har gått veldig bra å implementere Epic hos dem, og er veldig fornøyd også med det som forskningsverktøy. Bare det å høre at det har gått bra synes vi var veldig spennende, sier Gustafsson som også fikk snakket mye med representanter fra London College University Hospital disse dagene – fem, seks uker etter at Epic-løsningen ble satt i drift hos dem.

London: Bra så langt

Forskningskoordinator ved UCLH Nausheen Saleem, som også er virksomhetsarkitekt, forteller at innføringen har gått bra i London så langt.
– Vi er nå i en periode med stabilisering av systemet.

Hun roser leger og sykepleiere ved sykehuset for en positiv innstilling.
– De er virkelig om bord, de er veldig engasjerte og innstilt på å finne løsninger også der det er vanskelig. God kommunikasjon er nøkkelen.

Mulighetene for forskning med Epic-verktøyet er uendelig store, forklarer Saleem.
–Det er lett å trekke ut opplysninger, det er lett å trekke ut rapporter og få oversikt på kryss og tvers. Et flott verktøy for å rekruttere pasienter til forskning, når de har gitt samtykke kan du se hvilke prøver de har tatt og hvilke avtaler de har fremover.

Yale: Store muligheter

Professor Brian Smith er visedekan ved Yale Medicine og praktiserer både forskning og pasientbehandling.
– Jeg er faktisk overrasket over hvor like vi er. Vi har mange av de samme problemene å løse innen medisin og forskning, og vi håper å samarbeide og dele kunnskap i fremtiden. Vi startet samarbeidet med UCL for ca. to år siden og vi har hatt felles prosjekter både med implementeringen av Epics journalløsning og innenfor forskning. Vi har hatt et forhold til NTNU og utdanning av postdoc-stipendiater i omtrent halvannet år, og jeg håper det åpner for mange muligheter når dere implementerer samme løsning.

Hvordan vurderer du Epic som forskningsverktøy?

– Det har fungert bra for oss å ha én elektronisk pasientjournal. Og den eksibiliteten som Epic har vist i implementeringen og de mulighetene som finnes i dette systemet har ført til en transformasjon i vår virksomhet og vår medisinske forskning.

Hvordan var det for deg personlig å ta i bruk det nye verktøyet?

– Jeg gjør flere ting på klinisk side, er hematolog, dermatolog og patolog, så jeg bruker det på mange områder. Det medførte en betydelig endring i våre arbeidsprosesser, men vi har vært velsignet med et virkelig flott team som gjorde dette lettere for oss alle. Det tok en måned eller to å bli vant til, og etter den tredje eller fjerde måneden var det bedre enn noe vi har hatt tidligere. Så det har fungert bra for oss.

Handler om mennesker

Lisa Edwards ledet implementeringen ved Yale og er «chief applications officer» i sykehussystemet. Hun har også råd å komme med til helsetjenesten i Midt-Norge:

– Mitt råd er at dere må forstå at dette ikke er et teknologiprosjekt. 80 prosent mennesker, og kanskje 15 prosent prosess og fem prosent teknologi. Det handler om folk, brukere, ansatte som er klare for å bruke teknologien mer enn om selve teknologien. Jeg ser at lederne jeg har møtt her i dag er klare til å ta fatt på dette, sier Edwards.

– For oss har det vært en fantastisk reise, et virkelig partnerskap og vi har lært mye både av Epic og av andre kunder som har implementert dette før oss. Vi har fått stå på andres skuldre og lært enormt mye som har hjulpet oss med vår implementering.

– Både klinikere og forskere var bekymret for den store omleggingen til en felles løsning, men nå når vi er ferdig tror jeg alle ser fordelene både for forskere, for adgang til data, klinisk kvalitet og forbedringsprogrammene for å bedre helse og velferd for til pasientene. Fremgangen har vært stor, sier Edwards, som mer enn gjerne deler sine erfaringer med kolleger som skal gjennom samme prosess.

Planlegging er viktig

Og hva lærte så dekan Björn Gustafsson av dagene med kontakter fra London og Yale?
– Jeg har lært at det viktigste er planlegging, planlegging, planlegging – og å legge inn nok ressurser for å få det til å fungere. Og så må man starte tidlig nok. Å implementere løsningen som et forskningsverktøy samtidig med den kliniske implementeringen er helt nødvendig. Det gir oss en unik mulighet til å gjøre kliniske studier som gjør at pasienter får tilgang til ny medisinering og behandlingsmetoder tidligere og er med og styrker hele helsetjenesten.