Fastleger og helsesekretærer: Hvis de bare hører på oss, så blir dette bra!

De fire måtte tenke seg godt om da de ble spurt om å delta som fageksperter fra sine felt. Å delta i prosjektet har de tidligere beskrevet som å gå på et tog i fart. Av flere grunner gikk de inn med en god porsjon skepsis. Utgangspunktet bygger på den amerikanske løsningen Epic.  Det er et vesentlig ansvar å være med på å skreddersy et system som bygger på et annerledes helsesystem enn det norske – for sine egne kolleger.  

- Det er en stor kulturforskjell mellom den norske fastlegehverdagen og det som tilsvarer fastleger i USA og som er knyttet opp til forsikringsordni

ngene de har, sier Nikolai Aarre Mæhlum. 

 - Arbeidsfunksjonen til de norske helsesekretærene er også fremmed for det amerikanske helsevesenet. Vi har derfor brukt mye tid på å bygge inn våre funksjoner i løsningen, sier Kristin Bredesen. 

 

Nå – mer enn halvannet år etter at de ble med – er det fortsatt mye arbeid som gjenstår. 

 

- I det siste har vi arbeidet stadig mer med software-løsningen. For min del må jeg si at jeg er atskillig mer positiv i dag enn da jeg startet. Dessuten har jeg fått litt bakoversveis når det gjelder kompetansen som ligger hos Epic, forteller Torstein Sakshaug og fortsetter: 

- Jeg har i det siste testflyttet data fra gammelt til nytt system, og det har gått helt utmerket. Til og med en tegning som en pasient laget i 2016 ble plettfritt med inn i Helseplattformen, inkludert dato og klokkeslett.  

Alle de fire fagekspertene har med seg en viktig kompetanse: De kjenner hverdagen på et midtnorsk legekontor. Dessuten framhever de at de også bidrar inn i andre deler av Helseplattformen. 

 

- Vi er ønsket inn i mange av de andre gruppene. Vi har for eksempel hjulpet sykehuslegene i en god del saker. Samtidig er en viktig samhandlingsgevinst for oss som fastleger at sykehuslegene har gjort en jobb for oss i de tilfellene der vi får tilbake pasienter som har vært innlagt. Med Helseplattformen får vi en oppdatert medisinliste og en sykehistorie som kommer sømløst inn til fastlegekontoret, forteller Nikolai Aarre Mæhlum. 

 

- Det er besparende for oss, som fastlege kan jeg bare lese og signere, supplerer Torstein Sakshaug. 

 

På den andre siden: Hverdagen på et fastlegekontor består i stor grad av pasienter som ikke har behov for å bli lagt inn på sykehus. Fastlegene møter ofte sykdom i en tidlig fase. At løsningen fungerer godt i arbeidet med disse pasientene er også avgjørende. 

For de fire er det dermed viktig at fastlegeløsningen avspeiler og forenkler de daglige arbeidsoppgavene. De har blant annet arbeidet for, og fått gjennomslag for, prinsippene for deling av notater - både med pasienten og annet helsepersonell som skal ha med pasienten å gjøre.  

Det er en stor forskjell å skrive notater på et sykehus og på et legekontor. En sykehuslege må ofte skrive et notat som skal kunne videreføre all informasjon. Fastlegen skriver dessuten notater på pasienter som de som oftest kjenner.  

- Når man har hatt en pasient i to år så ser notatene annerledes ut. Slik løsningen blir nå er det en viktig forskjell mellom sykehus og fastleger når det kommer til deling: På sykehuset kan man krysse av dersom informasjon ikke skal deles, mens i fastlegeløsningen krysser man aktivt av dersom informasjonen skal deles.  Et typisk fastlegenotat kan være: «Se forrige notat, lang prat om situasjonen». Det vil være helt meningsløst å lese for pasienten, utdyper Torstein Sakshaug. 

Fagekspertene fra fastlegekontorene har vært tydelige på at kun relevant informasjon skal følge pasienten fra fastlege til andre deler av helsetjenesten. 

- Notater vi fastleger gjør kan ofte handle om mye som ikke er relatert til sykdom men til mer sosialmedisinske forhold. Mange lurer på om alle i helsetjenesten vil kunne se opplysninger i pasientjournalen som handler om alt fra skilsmisseforhold til lungebetennelse.  Vi er ikke interessert i at 40 000 brukere (det vil si alle helsearbeidere i Midt-Norge) skal kunne gå inn og lese dette. Vi kan til nød godta at du må være legebruker for å kunne gå inn og se i spesielle tilfeller; slik at for eksempel legevakta som får inn en pasient på en lørdag skal kunne gå inn og lese hva fastlegen skrev på torsdag.  I og med at dagens systemer er forskjellige og ikke kommuniserer med hverandre har ikke legevakta en slik tilgang i dag. En slik tilgang vil være et kjempestort fortrinn for Helseplattformen, sier Torstein Sakshaug. 

Fastlegene har sammen medprimærhelsetjenesten og spesialisthelsetjensten laget overordnede prinsipper for hvordan tilgangen til pasientopplysningene skal tilgangsstyres. Hovedprinsippet er at det kun er helsepersonell med tjenstlig behov som skal få tilgang til pasientens journal. Alle som er inne i pasientjournalen legger igjen digitale spor, slik at snoking alltid blir oppdaget. Dessuten vil spesielt utsatte pasienter selv kunne bestemme at kun de som utfører behandling av pasienten skal ha tilgang til deres journal.   

Legevaktstilgang til sykehusdata- en stor gevinst 

I Trondheimsregionen er i underkant av 150 fastleger tilknyttet legevakten. I denne delen av jobben ligger det betydelige gevinster med Helseplattformen, mener fagekspertene. 

 

- Det er på legevakten du gjør de vanskeligste vurderingene. Det har jeg selv erfart. På jobb som legevakt kan jeg opplevd at jeg ikke aner noe om pasienten, og jeg vet heller ikke om medisinlisten stemmer. Det er ikke alltid pasienten selv husker alt som har blitt sagt og gjort, og hvilken medisin de har fått. En stor gevinst med Helseplattformen vil være at legevakten vil få tilgang til informasjon fra fastleger og sykehus. I dag må vi ringe bort på avdelingen for å få ut data. Ofte tar det lang tid. Det skjer feilbehandlinger på legevakten fordi man ikke kjenner pasienten og mangler tilgang til viktige data om pasienten. Det er dessuten mange unødvendige innleggelser på legevakten utenom fastlegens kontortid. Hadde opplysningene vært tilgjengelige for legevakten kunne vi unngått å sende inn pasienter på sykehus, sier Nikolai Aarre Mæhlum.      

 

Noen er skeptiske til at Epic-løsningen tillater mindre fritekst enn det konkurrerende systemer gjør. 

 

- Vi ønsker ikke å ende opp med maskingenerert fritekst, noe fastlegerådet i Helseplattformen ​også har vært tydelig på. Men dette er todelt; informasjon som egner seg på ei liste som for eksempel handler om sykdommer pasienten har hatt før, kan gjerne lagres strukturert og dermed deles, noe som er en stor fordel. I dagens systemer skrives dette i fritekst. I Helseplattformen skriver man inn blodtrykk en gang for alle, og da er denne informasjonen lagret og synlig for andre som skal behandle pasienten et annet sted i helsetjenesten, forteller Nikolai Aarre Mæhlum.

 

Epic har meget gode løsninger for strukturerte data, vi må bare bruke litt tid på å lære oss hvordan vi skal bruke det, mener fagekspertene. Et eksempel er den såkalte problemlista, det vil si ei liste over aktuelle diagnoser og tilstander som påvirker pasienten i dag.  

 

- Det er viktig at den blir ajourført av alle som er i kontakt med pasienten. Skjer det, har lista stor verdi som et fantastisk arbeidsverktøy i hverdagen. Den er også helt i tråd med beslutningsstøtte-teknologien som Epic baserer seg på. Hvis leger som er inne i behandlingen av pasienten unnlater å oppdatere opplysningene så er lista nærmest verdiløs. Å få dette inn i rutinene vil ta noe tid, men når det fungerer vil det bli riktig bra, vurderer Torstein Sakshaug. ​

Gode løsninger rundt beslutningsstøtte  

I en travel fastlegehverdag kan teknologien rundt beslutningsstøtte i Helseplattformen fungere godt. Ifølge de fire fagekspertene har ingen av systemene som er i bruk ved fagslegekontorene i dag denne typen støtte. 

- Du kan få varsel dersom nyreprøven stiger etter doseøkning av diabetesmedisin, eller du kan hente ut oversikt over pasienter som har uteblitt fra anbefalte kontroller. I vår fastlegehverdag kan slik assistanse være verdifull så lenge vi selv får være med å bestemme hvilke varsler vi ønsker, mener Nikolai Aarre Mæhlum.

Mye informasjon forsvinner ved fastlegebytter

Hvis alle fastleger tar i bruk HP forbedres informasjonen betydelig når en pasient bytter fastlege. I dag sendes pasientjournaler i pdf-format ved fastlegebytter. Noen fastleger har lagt inn et varsel selv om at en pasient skal følges opp for eksempel en kreftsykdom. Dette varselet vil ikke følge med i pdf-filen til den nye fastlegen, så dersom pasienten ikke husker på dette selv forsvinner denne informasjonen. Noen fastleger har en varselmulighet i sitt system, men dersom den nye fastlegen bruker et annet system vil informasjonen bli borte. I Helseplattformen trenger et slikt varsel å bli lagt inn kun en gang. Dersom en kreftpasient dukker opp på sykehuset for noe helt annet, vil også helsepersonell her fange opp dersom pasienten har unnlatt å møte opp til kontroll. 

   

- Vi tror at de fleste fastlegene er villige til å ta en for laget – å «klikke for en venn» slik at arbeidsmengden minker for noen andre i helsetjenesten. Men arbeidssituasjonen for dagens fastleger er sprengt – mange jobber helt på grensen av det de kan tåle. Da må systemet fungere effektivt. Det er ikke slik at man har masse ekstra ressurser å øse av på fastlegekontorene. Skal man ta en for laget på et område, så må andre deler av løsningen være desto mer arbeidsbesparende. Epikrisene for eksempel er noe vi bruker mye tid på i dag. En løsning her som hjelper oss til å jobbe raskere vil være et stort framskritt.

   

- Den «what’s in it for me»- greia er viktig. Så kan det hende at samhandlingseffekten med de andre aktørene i helsetjenesten er en fin tanke, men for å gå for HP må programmet understøtte vår hverdag minst like bra som alle de andre løsningene på markedet, sier de fire fagekspertene.  

Se spørsmål og svar om fastlegeløsningen her​

Dette sier Helseplattformens viseadministrerende direktør:

- Det blir ingen helseplattform uten fastlegene, sier viseadministrerende direktør i Helseplattformen, Christer Mjåset, som selv er lege og har jobbet mye med fastlegenes situasjon i sitt tidligere verv som visepresident i Legeforeningen. 

- Vi er derfor helt avhengig av å forstå hva som er viktig for denne gruppen, slik at vi kan tilpasse løsningen så den både blir effektiv og tidsbesparende for legene selv og samtidig som at pasientene opplever bedre informasjonsflyt og en mer sømløs helsetjeneste enn i dag. 

Viseadministrerende direktør Christer Mjåset

​

​
​