Møtes i riktig retning

​– Det er ikke slik at bestemmelser fra disse møtene hugges i stein, men de er svært viktige for å sikre at vi alle går i samme retning, sier Ellen Annette Hegstad, leder for delprosjekt applikasjoner i Helseplattformen.

De første retningsmøtene ble holdt i uke 38, dette møtet ledes av Kelsey Ewald fra Epic.

 –En god idé

Retningsmøter, de såkalte «direction setting sessions», er sentrale i arbeidet rundt innføring av Helseplattformen. Møtene skal sikre at viktige momenter for videre arbeid kommer på bordet og at man enes om hvordan arbeidsprosessene i den nye løsningen skal være. I møtene er blant annet fagekspertene, som er direkte mobilisert fra ulike fagmiljøer i det midtnorske helsevesenet, sentrale deltagere.

Sammen med representanter fra Helseplattformen felles innføringsprosjekt og leverandøren Epic, legges de første bitene av puslespillet som til slutt skal bli felles elektronisk pasientjournal for hele helsetjenesten i Møre og Romsdal og Trøndelag. – Jeg tror denne bruken av fageksperter er en god ide, som et bindeledd mellom fagmiljøene og felles innføringsprosjekt i Helseplattformen. Fagekspertene får den tiden de trenger for å forstå Helseplattformens oppbygging, og deretter kan de formidle fagmiljøenes behov på en måte som kan omsettes i konkrete løsninger i oppsettet av ny pasientjournal, sier overlege i klinisk nevrofysiologi ved St. Olavs hospital, Arnstein Grøtting.

Arnstein Grøtting er en av fagekspertene som er involvert i arbeidet med Helseplattformen. Grøtting kommer fra klnisk nevrofysiologi ved St. Olavs hospital.

Han er en av over 200 fageksperter som på ulike måter skal bidra inn i det videre arbeidet rundt Helseplattformen, og i uke 38 var han på sine første retningsmøter.

– Min rolle som fagekspert, slik jeg ser det, er å sørge for at Helseplattformen blir et godt arbeidsredskap som støtter opp under og legger til rette for en god og eektiv utførelse av det kliniske arbeidet.

Det er ledende fagekspert i Trondheim kommune, Nora Augusta Brodtkorb, enig i.
– Det er viktig å skape en løsning som fungerer for hele regionen, også de små kommunene. Rollen min vil være å holde tett dialog med faggruppene, sammen har vi et felles ansvar for å skape gode løsninger som alle i Midt-Norge kan benytte seg av. Det er viktig at vi blir enige om arbeidsyt og standardiserte pasientforløp der det er mulig for å gi lik kvalitet på tjeneste i hele regionen, sier Brodtkorb.

Mange involverte

Retningsmøtene ledes av personell fra Epic, som tar for seg spesikke arbeidsyter innenfor de gitte områdene. Det kan for eksempel handle om hvem som gjør hva, hvem som tolker hva, hvordan informasjonen i journalsystemet brukes videre og hvordan det nye systemet på best mulig måte kan sørge for at nye måter å jobbe på gir enda bedre tjenester for sluttbrukerne av helsetjenesten.

– Det er viktig for arbeidet med Helseplattformen at de kliniske miljøene er godt representert i ulik ledd. Derfor er det rekruttert ere til dette både i felles innføringsprosjekt og til rollene som fageksperter. Samtidig bygger helseforetakene og kommunen opp sine egne prosjekter for å sikre at organisasjonene er godt beredt på å ta imot det nye som kommer. Til sammen sørger dette for god og viktig involvering av de kliniske miljøene, sier Ellen Annette Hegstad.

Ellen Annette Hegstad, prosjektleder applikasjoner i Helseplattformen.

Nora Augusta Brodtkorb mener arbeidet inn i de ulike faggruppene er svært viktig, da disse kommer direkte fra de kliniske miljøene og kjenner hverdagen godt.

– Det er de som kan ta med seg utfordringer og løsninger inn til leverandøren og de som skal bygge løsningen. Fagmiljøet må være med på å forme innholdet slik at løsningen er lett å ta i bruk for den enkelte helsearbeider og at arbeidsyten forbedrer arbeidshverdagen, sier hun.

Sømløse tjenester

For sitt eget fagfelt klinisk nevrologi, trekker Arnstein Grøtting frem flere momenter han anser som viktig i denne fasen av arbeidet.

– Det er tre ting jeg vil trekke frem som spesielt viktige for oss. For det første trenger vi en enkel arbeidsyt knyttet til håndtering av henvisninger og dokumentasjon av pasientundersøkelser, uten at det blir unødvendig komplisert. Det er i tillegg viktig at vi får til en god integrasjon mellom medisinskteknisk utstyr som vi bruker til undersøkelser og journalløsningen. Dessuten trenger vi en løsning som gjør det enkelt å arbeide i pasientjournalen fra ulike sykehus, siden vi er et lite fagmiljø hvor leger ved St. Olav tolker og beskriver undersøkelser utført ved andre sykehus i regionen, sier Grøtting.

For den kommunale siden vil det være avgjørende å lykkes med å skape arbeidsyter som sørger for sømløse overyttinger for pasienter mellom de behandlingsnivåene.
– Vi i kommunehelsetjenesten arbeider tett med spesialisthelsetjenesten og skal skape kontinuitet i behandlingen pasienten mottar. Vi må skape gode felles løsninger som kan videreføres i kommunen. Vi må løfte blikket og standardisere der vi kan, dette er pasientens helsetjeneste. Det skal ikke være forskjell på kvaliteten på helsetjenesten enten du bor i Trondheim, Ålesund eller Namsos, sier Brodtkorb.

Nora Augusta Brodtkorb er ledende fagekspert fra Trondheim kommune.

De til sammen 271 retningsmøtene fortsetter i felles innføringsprosjekt utover høsten. Alle diskusjoner, bestemmelser, enigheter og uenigheter tas deretter videre med inn i planleggingen av oppsett for ny felles elektronisk pasientjournal for hele helsetjenesten i Midt-Norge.

Når Helseplattformen rulles ut ved St. Olavs hospital, i Trondheim kommune og ved to fastlegekontor i Trondheim høsten 2021, er det første gang man har en felles journal for pasientene på tvers av kommune, fastlege, sykehus og avtalespesialist.

Etter første utrulling står Helse Nord-Trøndelag med omliggende kommuner og Helse Møre og Romsdal med omliggende kommuner for tur.