HelsaMi gjør hverdagen lettere for kreftpasienter

Kreftpasienter som får medikamentell behandling ringes i dag opp av sykepleier for kontroll av bivirkninger. Mange pasienter har få eller ingen bivirkninger, men det er vanskelig å forutsi på forhånd hvem det gjelder. Kreftklinikken på St. Olavs hospital innfører nå digitale bivirkningskontroller gjennom HelsaMi for å redusere antallet telefoner.

Publisert 07.10.2024
Innovasjonssykepleier Daniel Skinderhaug ved St. Olavs hospital

Foto: Helseplattformen

Et spørreskjema i HelsaMi er med på å heve kvaliteten på samtalene vi har med kreftpasientene våre, sier innovasjonssykepleier Daniel Skinderhaug ved St. Olavs hospital.

På Kreftklinikken ved St. Olav er de opptatt av å jobbe på nye måter, noe som gagner både pasienter, pårørende og ansatte. Det handler om å bruke knappe ressurser bedre, men også om at pasienten skal oppleve et større eierskap til egen behandling.

Daniel Skinderhaug ved St. Olavs hospital synes han har en fantastisk jobb. Som den eneste i landet jobber han under tittelen innovasjonssykepleier, og er tilknyttet Kreftklinikken ved St. Olavs hospital. Her har de satt i gang flere digitale hjemmeoppfølgingsprogrammer for å gjøre hverdagen lettere for pasientene. 

- Som sykepleier får jeg møte pasienter, og i tillegg får jeg jobbe med helt nye måter å behandle dem på, forteller Skinderhaug. 

Pasientprogrammene skal utnytte digitale verktøy for hjemmeoppfølging slik at helsepersonell får frigjort tid til andre oppgaver. Samtidig blir kontrollene enklere å forholde seg til for pasienten.

- Et eksempel er da en kreftpasient som hadde vært på nattevakt satt og ventet på oppringing for at hun kunne gå og legge seg. Denne pasienten er jo noen som i høyeste grad hadde dratt nytte av denne typen oppfølging.

Bedre å få oppfølging fra sykehuset hjemmefra
Programmet som Skinderhaug jobber med, tar for seg kontroll av bivirkninger hos kreftpasienter. Her får pasienten mulighet til å svare via HelsaMi i stedet for å bli oppringt av en sykepleier for å svare på spørsmål om bivirkninger.   

- Noen ganger er det best å sitte hjemme i sin egen stue for å få oppfølging av sykehuset. Det handler jo om å ivareta pasienten på best mulig måte, forteller Skinderhaug.  

Hvordan har programmet blitt mottatt av kreftpasientene så langt?  

 - Mange av pasientene er i så god form at de klarer å opprettholde en aktiv hverdag. Når vi ringer, er pasientene gjerne på jobb, sitter på bussen, er på butikken, kjører bil eller liknende. Pasientene vil gjerne gjennomføre samtalen tross forstyrrelsene rundt, noe som kan gjøre kvaliteten dårligere. Behovet for å gjøre ting annerledes er så absolutt til stede. Et eksempel er da en kreftpasient som hadde vært på nattevakt satt og ventet på oppringing for at hun kunne gå og legge seg. Denne pasienten er jo noen som i høyeste grad hadde dratt nytte av denne typen oppfølging.

Fjerner unødig tidsbruk for både pasient og sykepleier
Ved Kreftklinikken har de sett på behandlingene de gir flest av, og som har færrest bivirkninger. Her rapporterer ca. 90 % av pasientene om ingen eller få bivirkninger, men siden det ikke er mulig å forutsi hvilke pasienter dette gjelder, må alle spørres. Det er unødvendig bruk av tid - både for sykepleieren og kreftpasienten.

  - Derfor går vi nå over til digitale bivirkningskontroller for en del vanlige medikamenter. Denne løsningen består av spørreskjema som er bygd i innbyggerportalen HelsaMi, en tjeneste fra Helseplattformen. I spørreskjemaene er det muligheter for at pasienten kan sende inn bilder knyttet til noen av spørsmålene, noe som gjør at vi ikke lenger jobber i blinde. I tillegg er det lagt inn varsler som gir pasienten beskjed om hva hen skal gjøre etter å ha sendt inn skjemaet. Registreringene og bildene overføres direkte til pasientens journal i Helseplattformen, hvor helsepersonell får tilgang til resultatene enkeltvis, men også som trender over tid, forklarer Skinderhaug.


Høy nytteverdi – ringer ved behov
I praksis betyr det at pasientene får tilsendt et spørreskjema i HelsaMi dagen før de står på ringetime. Ringetimen benyttes da til å gjennomgå svarene til pasienten, for så å ringe dersom det er behov, altså hvis de scorer høyt på noen symptomer. På den måten trenger ikke pasienten å snakke med sykepleier for å fortelle at de har det bra, og sykepleier kan bruke tiden på de pasientene som opplever plagsomme bivirkninger, trenger hjelp eller må få tilpasset sin behandling. 

Ifølge innovasjonssykepleieren er det mange fordeler med å gå over til hjemmeoppfølging i form av spørreskjemaer.  

 - Pasienten kan tenke grundigere gjennom svaret og stiller bedre forberedt til samtale. Sykepleierne ringer kun til dem som har behov, og konsultasjonene blir kortere. Dette frigjør verdifull tid til å gjøre andre ting, forteller han. 

 - Dessuten hever det kvaliteten på samtalene ved å sette søkelys på pasientens reelle problemer framfor generelle spørsmål. For helsetjenesten vil dette kunne føre til at vi kan håndtere flere pasienter. Vi kan dessuten bidra til å legge et godt datagrunnlag for forskning, siden svarene fra pasientene legges inn i en fast struktur i pasientjournalen.

 - Pasienter får et større eierskap til egen behandling, og samtidig større frihet med tanke på når og hvor de svarer på bivirkningskontroller. Vi håper dette vil føre til at pasientene får ro og tid til å tenke grundigere gjennom svarene sine. Det gir også større mulighet til å involvere pårørende.